Hopp til innhold

Risikovurdering: krav, mal og eksempler

En risikovurdering svarer på tre spørsmål: hva kan gå galt, hvor ille blir det, og hva gjør vi med det? Under finner du lovkravene, en risikomatrise du kan bruke direkte, og hvordan du holder dokumentasjonen levende i stedet for å arkivere den bort.

Hva loven krever

Arbeidsmiljøloven § 3-1

Arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer, vurdere risikoen og utarbeide planer og tiltak for å redusere den. Kravet gjelder alle virksomheter med ansatte.

Les kilden
Internkontrollforskriften § 5

Risikovurderingen er ett av punktene som skal dokumenteres skriftlig, sammen med mål, ansvar og planer for å redusere risikoen.

Les kilden
Arbeidstilsynets veiledning

Arbeidstilsynet beskriver framgangsmåten i fire trinn: kartlegge, vurdere, tiltak, gjennomgå. Bransjeveiledninger finnes for bygg, industri, helse og transport.

Les kilden

Fire steg til en ferdig risikovurdering

1

Kartlegg hva som kan gå galt

Gå gjennom arbeidsoppgaver, utstyr, lokaler, leverandører og digitale systemer. Involver de som faktisk gjør jobben — de kjenner avvikene som ikke står i noen prosedyre. Skriv farekildene konkret: «tunge løft ved varemottak», ikke «ergonomi».

2

Vurder sannsynlighet og konsekvens

Sett en verdi fra 1 til 5 på hvor sannsynlig hendelsen er, og 1 til 5 på hvor alvorlig den blir hvis den skjer. Risikotallet er sannsynlighet × konsekvens. Begrunn hver score med et faktapunkt: en tidligere hendelse, en måling eller en fagkilde.

3

Prioriter og velg tiltak

Ta rødt før gult, og gult før grønt. Følg tiltakshierarkiet: fjern faren, erstatt den, bygg tekniske barrierer, endre rutiner — verneutstyr er siste utvei, ikke første. Hvert tiltak trenger én ansvarlig person og én frist.

4

Dokumenter og følg opp

Vurderingen skal foreligge skriftlig, være kjent for de ansatte og oppdateres når noe endrer seg — nytt utstyr, ny bemanning, ny arbeidsprosess eller etter en hendelse. Sett en fast gjennomgang minst årlig.

Risikomatrise: fra tall til handling

Risikotall = sannsynlighet (1–5) × konsekvens (1–5). Tabellen under er en vanlig 5×5-inndeling. Juster grensene til bransjen din, men hold dem like på tvers av alle vurderinger — ellers kan du ikke sammenligne.

RisikotallNivåHva skal skje
1–4LavAksepteres. Følg opp ved neste årlige gjennomgang.
5–9ModeratTiltak planlegges med ansvarlig og frist innen kvartalet.
10–14HøyTiltak iverksettes nå. Vurder midlertidig barriere til det er lukket.
15–25KritiskAktiviteten stanses eller sikres umiddelbart. Ledelsen varsles.

Eksempel: varemottak i en butikk

Farekilde: tunge løft av paller uten hjelpemiddel ved varemottak tidlig morgen, ofte med bare én ansatt til stede.

Sannsynlighet 4 · Konsekvens 3 → risikotall 12 (høy). Begrunnelse: to ryggskader registrert i avvikssystemet siste tolv måneder.

Tiltak: pallejekk plasseres ved rampen (teknisk barriere, frist 30 dager, ansvarlig butikksjef), og leveranser over 15 kg flyttes til bemannet tidsrom (organisatorisk tiltak, frist 14 dager).

Ny vurdering etter tiltak: sannsynlighet 2 · konsekvens 3 → risikotall 6 (moderat). Kontrolleres på nytt om seks måneder.

Vanlige feil

  • Vurderingen gjøres av én person på kontoret, uten de som utfører arbeidet.
  • Farekildene formuleres så generelt at ingen tiltak lar seg måle.
  • Tiltak uten ansvarlig og frist — da lukkes de aldri.
  • Dokumentet oppdateres ikke etter nytt utstyr, ny bemanning eller en hendelse.
  • Verneutstyr brukes som førstevalg i stedet for å fjerne eller sikre selve faren.

Slik hjelper QuickAnalyzes

  • Miljøanalysen (PESTEL) fanger opp regulatoriske og markedsmessige risikoer utenfor egen drift.
  • Kundekortet holder tiltak, ansvarlig og frist samlet med oppfølgingspunkter, slik at ingenting blir liggende.
  • Eksport til PDF og CSV gir deg dokumentasjonen du kan legge fram ved tilsyn.

Les videre